Rus Og Traumer: Hvordan Få Profesjonell Hjelp
Rusproblemer og traumatiske erfaringer henger ofte sammen. Noen bruker alkohol, narkotika eller anabole steroider for å dempe uro, minner, søvnvansker eller følelsen av å være utenfor. Rusen kan gi kortvarig lindring, samtidig som den over tid kan forsterke angst, depresjon, isolasjon og vanskelige relasjoner.
Traumer kan oppstå etter vold, overgrep, omsorgssvikt, ulykker, krig, fengsling eller langvarig utrygghet. Reaksjonene varierer fra person til person. Profesjonell hjelp handler derfor om mer enn å slutte med rusmidler. Målet er også å skape trygghet, forstå reaksjonene og finne strategier som gjør hverdagen mer håndterlig.
Det finnes hjelp selv om situasjonen er uoversiktlig, økonomien er svak eller kontakten med hjelpeapparatet har vært vanskelig tidligere. Du trenger ikke ha en ferdig forklaring eller være rusfri før du tar den første samtalen.
Hvordan Rus Og Traumer Henger Sammen
Et traume kan sette kroppen i konstant beredskap. Søvnproblemer, skvettenhet, irritabilitet, nummenhet og påtrengende minner er vanlige reaksjoner. Rusmidler kan oppleves som en måte å få pause fra dette på, men virkningen er midlertidig. Når rusen går ut, kan uroen og skammen bli sterkere.
For andre kommer rusproblemene først, og belastende hendelser oppstår senere som følge av miljø, vold, gjeld, ulykker eller konflikter. Mange opplever en runddans der traumesymptomer fører til rusbruk, mens rusbruk igjen gjør det vanskeligere å bearbeide det som har skjedd.
En god vurdering ser derfor på hele livssituasjonen. Behandleren bør spørre om rusvaner, psykisk helse, fysisk helse, bolig, økonomi, relasjoner og trygghet. Du skal kunne fortelle i ditt eget tempo, uten å bli presset til å beskrive alle detaljer med en gang.
Tegn På At Du Bør Søke Støtte
Det kan være på tide å be om hjelp når rusbruken tar mer plass enn du ønsker, eller når du trenger rusmidler for å sove, fungere sosialt eller holde ut sterke følelser. Andre tegn er abstinenser, hukommelsesvansker, fravær fra arbeid eller skole, konflikter, økonomiske problemer og at du trekker deg unna mennesker du tidligere stolte på.
Traumer kan vise seg som mareritt, flashbacks, følelsesmessig avstengthet, skyldfølelse eller sterk mistillit. Kroppen kan reagere med hjertebank, spenninger, kvalme og panikk. Noen får også selvskading, selvmordstanker eller et sterkt behov for å kontrollere omgivelsene.
Fastlegen kan gjøre en første vurdering og henvise videre. Du kan også kontakte kommunens rustjeneste, psykisk helse- og rustjeneste eller et tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, ofte kalt TSB. Ved akutt fare for liv og helse skal du ringe 113. Legevakt nås på 116 117.
Hvilken Hjelp Kan Passe
Behandlingen bør tilpasses både rusbruken, traumereaksjonene og det du ønsker å oppnå. Noen trenger avrusning eller medisinsk oppfølging først. Andre trenger et lavterskeltilbud, samtaler i kommunen eller støtte til bolig og økonomi før de klarer å møte til behandling regelmessig.
| Hjelpetilbud | Hva det kan innebære | Når det kan være aktuelt |
|---|---|---|
| Fastlege | Kartlegging, medisinsk vurdering, sykmelding og henvisning | Når du vil starte ett sted eller har fysiske plager |
| Kommunal rustjeneste | Oppfølging, samtaler, koordinering og praktisk støtte | Når hverdagen er ustabil eller terskelen til spesialisthelsetjenesten er høy |
| TSB | Avrusning, døgnbehandling, polikliniske samtaler og rehabilitering | Ved omfattende eller langvarige rusproblemer |
| DPS eller traumebehandling | Utredning og behandling av angst, depresjon, PTSD og andre lidelser | Når traumereaksjoner påvirker søvn, relasjoner og fungering |
| Krise- og hjelpetjenester | Akutt beskyttelse, råd og støtte etter vold eller overgrep | Når du ikke er trygg hjemme eller står i en akutt krise |
Traumebehandling bør vanligvis skje trinnvis. Først arbeider man med stabilisering, søvn, følelsesregulering, rusmestring og trygghet. Senere kan metoder som traumefokusert kognitiv terapi eller EMDR vurderes av kvalifisert helsepersonell. Det er lov å si fra dersom tempoet blir for høyt.
Slik Forbereder Du Den Første Samtalen
Du trenger ikke kunne forklare alt presist. Skriv gjerne ned hva som bekymrer deg mest akkurat nå, hvilke rusmidler du bruker, hvor ofte du bruker dem, hvordan søvnen er, og om du har tanker om å skade deg selv. Det kan også være nyttig å notere medisiner, tidligere behandling og hva som har hjulpet eller gjort situasjonen verre.
Fortell behandleren hva du trenger for å føle deg trygg. Det kan være en mannlig eller kvinnelig behandler, korte møter i starten, en tolk, en støtteperson eller tydelig informasjon om hva som skal skje. Du kan be om pauser og si at du ikke ønsker å gå inn i bestemte minner ennå.
Hvis du har hatt dårlige erfaringer med tjenester, er det relevant informasjon. En ny behandler kan ikke endre det som skjedde tidligere, men kan ta hensyn til det. Be gjerne om en skriftlig plan med avtaler, telefonnumre og hva du skal gjøre dersom symptomene eller rusbruken øker.
Praktisk Oppfølging Gir Bedre Forutsetninger
Samtaleterapi virker bedre når grunnleggende behov får oppmerksomhet. Stabil bolig, mat, søvn, økonomisk veiledning, tannhelse og kontakt med trygge personer kan være avgjørende for å holde fast ved behandlingen. For noen er det nødvendig med hjelp i hjemmet, under soning eller mens de oppholder seg på institusjon.
Lavterskeltilbud kan være et viktig første steg. CrossRoad tilbyr veiledning, praktisk støtte og oppfølging for mennesker i sårbare situasjoner. Organisasjonen har også aktiviteter og kurs innen blant annet IT, matlaging, lastebilkjøring og kreative ferdigheter. Slike arenaer kan gi struktur, mestring og kontakt med mennesker som ser ressursene dine.
Et inkluderende fellesskap kan gjøre veien tilbake til utdanning eller arbeid mindre ensom. Deltakere får blant annet brukt ferdigheter i gatemarked for brukskunst, der kreativitet og aktivitet blir synlig for andre. Praktisk deltakelse erstatter ikke helsehjelp, men kan støtte rehabiliteringen og styrke troen på endring.
Velg Hjelp Som Er Trygg Og Samordnet
God behandling krever samarbeid mellom deg og tjenestene. Med ditt samtykke kan fastlege, kommune, TSB, psykisk helsevern, NAV og andre aktører lage en helhetlig plan. En koordinator eller individuell plan kan gjøre det lettere å vite hvem som har ansvar for hva.
Spør om hvordan taushetsplikt fungerer, hvilke mål dere skal arbeide mot, og hvordan du kan få innsyn i planen din. Du har rett til medvirkning og til å få informasjon på en måte du forstår. Dersom du ikke føler deg hørt, kan du be om ny vurdering, ta med en støtteperson eller kontakte Pasient- og brukerombudet.
Fremgang går sjelden rett fram. Tilbakefall eller avbrudd betyr ikke at all behandling har vært forgjeves. Det viktigste er å komme tilbake til kontakt, undersøke hva som skjedde og justere oppfølgingen. Skam bør ikke være et hinder for å be om hjelp en gang til.
Små Steg Som Kan Starte Endring
Det kan være vanskelig å gjøre mange endringer samtidig. Velg derfor ett konkret neste steg og gjør det så enkelt som mulig. Be om hjelp også når du fortsatt bruker rusmidler, og vær ærlig om mengde og hyppighet slik at oppfølgingen blir trygg.
- Bestill time hos fastlegen eller kontakt kommunens rustjeneste.
- Skriv ned tre ting du ønsker hjelp med før den første samtalen.
- Fortell en trygg person at du søker støtte, slik at du ikke står alene.
- Be om vurdering av både rusbruk, traumer, søvn og fysisk helse.
- Kontakt akuttjenester straks ved fare for overdose, vold eller selvmord.
Du kan også finne fellesskap gjennom aktiviteter, frivillighet eller praktisk læring. På CrossRoads engasjementsside kan du lese om muligheter for å bidra, delta og møte andre i et trygt miljø. Ta kontakt med en helsetjeneste eller CrossRoad i dag, og be om ett konkret møte som kan føre deg videre.