Rus og familievold: Slik finner du trygg hjelp

Rusproblemer og vold i familien kan henge tett sammen, men ingen av delene unnskylder trusler, kontroll eller overgrep. Alkohol, narkotika eller anabole steroider kan øke risikoen for uforutsigbar atferd, konflikter og vold. Samtidig kan vold og utrygghet føre til økt rusbruk hos den som prøver å håndtere frykt, stress eller traumer.

Hjelp finnes for både utsatte, barn, pårørende og personer som bruker rusmidler eller utøver vold. Det viktigste er å få oversikt over hva som haster akkurat nå: Er noen i fare, trenger noen medisinsk behandling, eller er det behov for et trygt sted å bo? Du trenger ikke ha alle svarene før du tar kontakt.

Familievold kan være fysisk vold, seksuelle overgrep, psykisk press, økonomisk kontroll, trusler, isolasjon eller skade på eiendeler. Vold kan også skje digitalt gjennom overvåking, deling av bilder eller kontroll av telefon og kontoer. Når rus er en del av bildet, kan situasjonen endre seg raskt og kreve hjelp fra flere tjenester samtidig.

CrossRoad arbeider for å forebygge rus- og steroidmisbruk og støtte mennesker i sårbare livssituasjoner. Gjennom lavterskel veiledning, praktisk bistand, oppfølging og aktiviteter kan organisasjonen bidra til at flere får kontakt med riktig hjelp og finner veier tilbake til utdanning, arbeid og et tryggere hverdagsliv.

Når situasjonen er akutt

Ring 112 ved pågående vold, alvorlige trusler eller fare for liv og helse. Gå til et sted med andre mennesker hvis det er mulig, for eksempel en nabo, butikk, legevakt eller politistasjon. Unngå å konfrontere en ruspåvirket eller aggressiv person dersom det kan øke risikoen.

Ved behov for akutt helsehjelp kan du ringe legevakten på 116 117. Ved forgiftning eller fare for overdose kan Giftinformasjonen kontaktes på 22 59 13 00. Dersom noen har tatt en overdose, er bevisstløse eller har pustevansker, skal du ringe 113 med en gang.

Hvis du ikke kan ringe trygt fra hjemmet, kan du bruke en annen persons telefon eller sende en kort melding til noen du stoler på. Avtal gjerne et kodeord som betyr at du trenger hjelp. Husk at det kan være farlig å informere voldsutøveren om at du planlegger å forlate hjemmet eller kontakte hjelpeapparatet.

Krisesenter og beskyttelse

Krisesenteret er et tilbud til personer som er utsatt for vold eller trusler fra partner, familie eller andre nærstående. Du kan ta kontakt selv om du ikke har anmeldt, og du trenger vanligvis ikke henvisning. Krisesentre kan gi råd, samtaler, beskyttet botilbud og hjelp til kontakt med politi, helsevesen, barnevern og NAV.

Barn som opplever vold, regnes også som utsatt, selv om de ikke blir slått selv. Fortell hjelpepersonell om alle barn i familien, også når de har sett, hørt eller merket konsekvensene av volden. Alarmtelefonen for barn og unge kan nås på 116 111, og voksne kan også ta kontakt når de er bekymret for et barn.

Vold- og overgrepslinjen på 116 006 gir råd til personer som opplever vold eller overgrep. Tjenesten kan hjelpe deg med å vurdere situasjonen og finne videre støtte. Dersom du er usikker på hvilken kommune eller tjeneste du skal kontakte, kan legevakt, politi eller krisesenter hjelpe deg videre.

Rusbehandling og oppfølging

Fastlegen kan vurdere helsetilstand, abstinenser, søvn, psykisk helse og behov for videre behandling. Du kan be om henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling, ofte kalt TSB. Kommunens rustjeneste kan også bidra med oppfølging, bolig, økonomi, arbeid og kontakt med andre offentlige tilbud.

Personer som bruker anabole steroider, kan ha behov for medisinsk og psykososial oppfølging. Humørsvingninger, irritabilitet, depresjon og angst kan påvirke familien, men ansvaret for vold ligger alltid hos den som utøver den. Rusbehandling må derfor kombineres med en tydelig plan for sikkerhet og ansvar.

CrossRoad tilbyr lavterskel veiledning og praktisk støtte til mennesker som befinner seg i vanskelige situasjoner, blant annet hjemme, i fengsel eller på institusjon. Kurs innen IT, matlaging, lastebilkjøring og kreative ferdigheter kan gi struktur og mestring. Slik oppfølging erstatter ikke akutt beskyttelse, politi eller helsehjelp, men kan bli en viktig del av veien videre.

Hvem kan hjelpe deg videre

Behov Første kontakt Hva du kan få hjelp med
Akutt fare eller vold Politiet 112 Beskyttelse, utrykning og sikkerhet
Medisinsk nød 113 Livstruende skade, overdose eller pustevansker
Legehjelp som haster Legevakt 116 117 Skader, abstinenser og akutt psykisk helse
Vold i nære relasjoner Krisesenter eller 116 006 Råd, samtaler og trygt botilbud
Bekymring for barn Alarmtelefonen 116 111 Veiledning og hjelp ved vold eller omsorgssvikt
Rus og avhengighet Fastlege eller kommunal rustjeneste Behandling, oppfølging og praktisk støtte
Økonomiske problemer NAV eller kommunal veileder Stønader, gjeldsråd og nødvendige utgifter
Langsiktig støtte CrossRoad og lokale tiltak Veiledning, aktivitet, kurs og tilbakeføring

Det kan være nødvendig å kontakte flere instanser. Krisesenteret kan prioritere sikkerhet, fastlegen kan følge opp helse, og NAV kan hjelpe med bolig og økonomi. Be om at tjenestene samarbeider dersom du synes det er vanskelig å holde oversikt selv.

Pårørende kan også få veiledning. Du kan kontakte helse- og omsorgstjenesten i kommunen, fastlegen eller en rådgivningstjeneste uten å dele mer informasjon enn du er komfortabel med. Når du beskriver konkrete hendelser, datoer og bekymringer, blir det lettere for fagpersoner å forstå alvoret.

Praktiske steg for en tryggere hverdag

Skriv ned viktige telefonnumre på et trygt sted. Ha kopi av legitimasjon, medisiner, nøkler, bankkort og nødvendige dokumenter tilgjengelig dersom du må forlate boligen raskt. Vurder også en enkel sikkerhetsplan for barn, med en trygg voksen de kan gå til uten å forsøke å stoppe volden.

Digital sikkerhet er viktig når en nærstående kontrollerer telefon eller kontoer. Bytt passord fra en sikker enhet, slå av posisjonsdeling og vurder om meldinger eller nettleserhistorikk kan bli overvåket. Ikke lagre en sikkerhetsplan på en enhet voldsutøveren har tilgang til.

Økonomisk avhengighet kan gjøre det vanskelig å bryte ut. NAV kan gi råd om ytelser, bolig og gjeld, og du kan lese mer om hjelp til regninger når økonomien blir ekstra presset under rehabilitering. Be om skriftlig informasjon dersom det er vanskelig å huske avtaler eller frister.

Når du er pårørende eller kjenner noen

Ta bekymringen på alvor uten å presse personen til å fortelle alt med én gang. Si tydelig at volden ikke er deres skyld, og at du kan hjelpe med praktiske oppgaver som transport, oppbevaring av dokumenter eller kontakt med krisesenter. Unngå å kritisere personen for at han eller hun blir værende; frykt, økonomi, barn og rus kan gjøre det komplisert å forlate en relasjon.

Hvis du er bekymret for en person som ruser seg og samtidig utøver vold, bør du prioritere sikkerheten til utsatte familiemedlemmer. Ikke oppsøk vedkommende alene for å «ordne opp». Kontakt politiet ved trusler eller vold, og be helse- eller rustjenesten om råd om videre oppfølging.

Den som selv har brukt vold, må ta ansvar og søke hjelp før nye hendelser oppstår. Fastlege, kommunal rustjeneste og psykisk helsevern kan bidra med behandling for avhengighet, sinne, traumer eller andre vansker. Rusfrihet er viktig, men må følges av konkrete endringer i atferd, ansvarlighet og respekt for andres grenser.

Du kan ta første steg ved å kontakte CrossRoad for lavterskel veiledning, praktisk støtte eller informasjon om aktiviteter og oppfølging. Dersom du står i fare nå, skal du ringe 112, 113 eller 116 117 først. Å be om hjelp tidlig kan beskytte liv, gi barn større trygghet og åpne en vei ut av rus, vold og isolasjon.