Fadderordning for nyinnsatte i fengsel
Å komme inn i fengsel kan være en brå og uoversiktlig overgang. Den innsatte møter nye regler, ukjente mennesker og en hverdag med begrenset frihet. Mange bærer samtidig på rusproblemer, psykiske helseutfordringer, gjeld, konflikter eller et svakt nettverk utenfor murene.
En fadderordning kan gi den nyinnsatte en fast og trygg kontaktperson i den første tiden. Fadderen skal ikke erstatte fengselsbetjenter, helsepersonell eller offentlige tjenester, men bidra med menneskelig støtte, informasjon og hjelp til å finne riktig vei videre.
For en organisasjon som CrossRoad handler oppfølging om å se hele mennesket. Lavterskel veiledning, praktisk bistand, positive aktiviteter og kontakt med utdanning eller arbeid kan gjøre overgangen til et mer stabilt liv mulig.
Hva en fadder kan bety
En fadder er en medmenneskelig støtte som møter den innsatte med respekt og tålmodighet. Den første samtalen kan handle om helt grunnleggende behov: Hvordan fungerer avdelingen? Hvor finner man informasjon? Hvem kan kontaktes om helse, økonomi eller familiebesøk? Slike spørsmål kan virke små, men er ofte avgjørende når alt føles nytt.
Kontakten bør bygge på frivillighet og tydelige rammer. Den innsatte må vite hva fadderen kan bidra med, hva som ligger utenfor rollen, og hvordan personopplysninger håndteres. Forutsigbarhet skaper tillit og gjør det enklere å snakke om utfordringer uten frykt for å bli dømt.
En god fadder lytter mer enn han eller hun lover. Målet er ikke å løse alle problemer i én samtale, men å hjelpe personen med å sortere situasjonen og finne neste realistiske steg.
En trygg start bak murene
De første ukene i varetekt eller soning kan være preget av uro, skam og isolasjon. En fadder kan bidra til at den innsatte raskere får oversikt over tilbudene som finnes i fengselet. Det kan være kontakt med sosialkonsulent, skole, helsetjeneste, prest, ruskonsulent eller andre støttefunksjoner.
For personer med avhengighet eller tidligere steroidbruk er det særlig viktig å møte noen som forstår at endring tar tid. En støttende samtale kan åpne for behandling, tilbakefallsforebygging eller kontakt med hjelpetjenester. Fadderen skal ikke drive terapi, men kan gjøre terskelen lavere for å be om profesjonell hjelp.
Kontakt med familie og andre nærstående bør også tas på alvor. Mange innsatte ønsker å bevare relasjoner, men vet ikke hvordan de skal begynne. Fadderen kan hjelpe med å undersøke praktiske muligheter, uten å presse frem kontakt som ikke er trygg eller ønsket.
Oppgaver som gir retning
En fadderordning fungerer best når den er konkret. Samtalene kan munne ut i en enkel plan for de neste dagene eller ukene. Planen bør ta utgangspunkt i den innsattes egne mål, enten det gjelder rusfrihet, utdanning, arbeid, bolig eller bedre kontakt med barn og familie.
Aktiviteter og opplæring kan gi struktur i soningstiden. Kurs i IT, matlaging, kreativt arbeid eller yrkesrettede ferdigheter kan styrke motivasjonen og gjøre veien tilbake til skole eller arbeidsliv mer oversiktlig. Også små oppgaver, som å møte presist eller fullføre et kurs, kan gi en opplevelse av mestring.
| Behov hos den innsatte | Mulig støtte fra fadderen | Aktuell samarbeidspartner |
|---|---|---|
| Usikkerhet om hverdagen | Forklare rutiner og hjelpe med spørsmål | Fengselsbetjenter og kontaktbetjent |
| Rus- eller helseutfordringer | Lytte og formidle kontakt | Helsetjeneste og ruskonsulent |
| Manglende aktivitet | Informere om kurs og tiltak | Skole, arbeidstrening og frivillige |
| Svakt nettverk | Støtte trygg kontakt med nærstående | Familie, sosialtjeneste og besøksordninger |
| Bekymring for tiden etter løslatelse | Lage en enkel oppfølgingsplan | NAV, kommune og boligoppfølging |
Fadderen bør skrive ned avtaler på en måte som den innsatte forstår, og følge opp det som faktisk er mulig. En realistisk plan er bedre enn en lang liste med mål som aldri blir gjennomført.
Samarbeid som varer
Ingen enkeltperson kan følge opp alle behovene som oppstår under soning. Derfor må fadderordningen være forankret i samarbeid med kriminalomsorgen, helse- og sosialtjenester, NAV, kommuner og ideelle organisasjoner. Klare kontaktlinjer gjør det enklere å unngå dobbeltarbeid og sikre at viktig informasjon ikke faller mellom flere instanser.
Fadderen bør ha rutiner for veiledning, taushetsplikt, grensesetting og håndtering av bekymring. Det bør også finnes en ansvarlig koordinator som kan støtte fadderne når situasjoner blir krevende. Opplæring i rusforståelse, konfliktdemping og traumesensitiv kommunikasjon kan gjøre frivillige bedre rustet til oppgaven.
Lokalsamfunn og givere kan bidra til at slike tilbud blir stabile over tid. Erfaringer fra lokale innsamlingsaksjoner viser hvordan engasjement kan omsettes til konkrete ressurser for mennesker som trenger oppfølging. Midlene kan gå til transport, kurs, samtalevirksomhet, aktiviteter eller videre kontakt etter løslatelse.
Fra soning til hverdagsliv
Løslatelsen er en viktig overgang, men også en sårbar periode. Den innsatte kan forlate fengselet uten bolig, inntekt, arbeid eller en plan for behandling. Dersom kontakten med en trygg støttespiller brått stopper ved porten, kan mye av fremgangen gå tapt.
En fadder kan hjelpe med å forberede tiden etterpå sammen med relevante tjenester. Det kan innebære å avklare hvor personen skal bo, hvordan en søknad sendes, når neste møte finner sted og hvem som kontaktes ved tilbakefall eller krise. Oppfølgingen må skje med samtykke og i samarbeid med fagpersoner.
CrossRoads erfaring med overgangen til hjemmet viser betydningen av kontinuitet når mennesker skal gå fra institusjon til et mer selvstendig liv. En fadder kan være et kjent ansikt i denne fasen, samtidig som målet er at personen får et bredere og mer robust støtteapparat.
Slik kan ordningen bygges godt
En fadderordning bør utvikles med innspill fra mennesker som selv har erfaring med fengsel, rus og løslatelse. Deres perspektiver kan avdekke hvilke behov som ofte blir oversett, og hvilke former for kontakt som oppleves respektfulle. Medvirkning gjør også tilbudet mer relevant og troverdig.
Det er viktig å måle kvalitet gjennom mer enn antall samtaler. En god ordning vurderes etter om den innsatte opplever større oversikt, om flere får tilgang til riktige tjenester, og om kontakten fortsetter på en trygg måte etter løslatelse. Tilbakemeldinger må samles inn uten at deltakere føler seg presset til å dele mer enn de ønsker.
Prinsipper for trygg fadderkontakt
- Avklar rolle, taushetsplikt, samtykke og grenser før oppfølgingen starter.
- La den innsattes egne mål styre samtalene og tempoet i prosessen.
- Bruk et enkelt språk, og kontroller at viktig informasjon er forstått.
- Samarbeid med fagpersoner når behovene gjelder helse, bolig, økonomi eller behandling.
- Sørg for veiledning og støtte til fadderne, slik at de ikke står alene i krevende situasjoner.
En nyinnsatt trenger ofte først og fremst å bli møtt som et menneske med mulighet for endring. En stabil fadder kan bidra til håp, men også til praktiske resultater: en avtale som blir fulgt opp, et kurs som blir fullført, eller en trygg plan for dagen etter løslatelse.
CrossRoad inviterer frivillige, fagpersoner, samarbeidspartnere og givere til å styrke arbeidet for mennesker i fengsel og andre sårbare livssituasjoner. Ta kontakt, bidra med tid eller støtte organisasjonens tiltak, slik at flere får en tryggere start og en bedre vei videre.